RSSBakgrunn
Administrator User
04.01.2010 08:29
Dialog som metode er i ferd med å vinne frem på de fleste felt i samfunnet, uten at man nødvendigvis bruker denne betegnelsen. Det er mye snakk om dialog mellom folkegrupper og mellom religioner. Ordet brukes flittig i sammenheng med nye former for deltakende demokrati (democratic citizenship, public participation mm) og i fredsarbeid. Men også godt teamarbeid er en dialogisk prosess, det samme er gruppeterapi og coaching. Til tross for de åpenbare fordeler det kan gi å utveksle erfaringer på tvers av de mange anvendelsesområdene finnes det i dag ikke noe felles faglig forum for dialogiske metoder som samler dette feltet i sin fulle bredde.
Dialogiske metoder er kjennetegnet ved at deltakerne etter beste evne søker å bidra til utvidet forståelse og felles løsninger. Man unngår former for debatt og konfrontasjon der en part forsøker å vinne over en annen. Man søker etter vinn-vinn løsninger som alle kan ha et eierskap til. Dialogiske metoder kan være krevende, de stiller større krav til en bevisst og inkluderende holdning enn konfrontasjoner gjør, men til gjengjeld kan dialogen romme større ulikheter og håndtere raskere og mer omfattende endringer.
Dialog som norm for samspillet mellom mennesker representerer på mange måter et nytt kulturnivå. Når dialogisk praksis nå vokser frem på bred basis, kan det bety en ny omdreining på det kulturhistoriske hjulet. Det er viktig at dette lykkes og at det lykkes raskt. En globalisert og flerkulturell verden står overfor veldige utfordringer fra blant annet livssyn, klima og økonomi. I denne situasjonen er dialogiske metoder viktigere enn noensinne. Dialogiske prosesser er, som utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt, den store oppgaven i det 21. århundre.